Økologi og forbruk

Vi vil senke forbruket. Ikke fordi vi elsker å gjøre ting ingen andre vil, men fordi det er et rasjonelt valg for rasjonelle mennesker.

19. august, 2015

AHVi vil senke forbruket. Merkelig nok er det ennå et sjeldent standpunkt. Vi bruker raskere enn jorden produserer, og lever i overforbruk. Det er per definisjon ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. 13. August var dagen vi hadde brukt det jorden produserer på et år. Den kommer tidligere hvert år, og resten av året bruker vi reserver. Vi går i minus. Likevel reageres det på at noen vil senke forbruket.

Det hadde vært fint om vi bare kunne ta en pause når ressursene nærmet seg null og la dem vokse tilbake, men slik fungerer ikke naturen. Den er ikke en maskin. Alt levende lever på grunn av annet liv. Trær er fjerne genetiske slektninger som fungerer som leveområder, skjulesteder og mat for andre, for ikke å snakke om at de renser luft og vann. Uten dem dør innsekter. Dermed dør fugler. Fuglene skulle bidratt til å å plante nye vekster, og vært mat for større dyr. Når pollinatorer forsvinner risikerer vi å miste opptil en tredjedel av matvekstene, og sånn fortsetter det, langt mer innviklet. Klimaendringer kommer på toppen og forverrer situasjonen. Forskningsrapporter forteller at det kan bli den sjette masseutryddelsen. Vårt levesett er altså på nivå med en livsutslettende meteoritt, og politiske ledere kaller det økonomisk vekst.

Mange av de som oppholder seg mye i naturen merker dette godt, men dessverre oppholder mennesker seg langt sjeldnere i naturen nå enn før og folk kjemper ikke for det de ikke har et forhold til. Studier viser at planter og dyr allerede dør ut med en fart som er mellom 1000 og 10000 ganger raskere enn naturlig seleksjon. Da blir det absurd når man blir møtt med protester av typen “hva skal vi leve av da?” når man sier at man vil senke forbruket. Oversatt til klartekst blir spørsmålet egentlig: hva skal vi tjene penger på dersom vi ikke skal tjene penger på å ødelegge det vi lever av? Vi lever ikke av bruke og kaste. Vi lever av naturen. Det er den som må beskyttes.

Økonomi betydde før å få mest mulig ut av minst mulig. Dersom man skulle bygge et bord burde det være av god kvalitet, slik at det gikk lenge til man måtte bruke tid og krefter på å bygge et nytt. Nå er det omvendt, og mange ting bygges for å gå raskt i stykker slik at vi skal måtte kjøpe nytt oftere. Dagligvarebutikker kaster flott mat i stedet for å gi det til noen som trenger det, fordi det er mer ”økonomisk”. I tillegg har det blitt vanlig å spille på menneskers usikkerheter og forsøke å få oss til å føle at vi ikke er gode nok eller at vi må ha noe vi ikke egentlig trenger: for eksempel et nytt bord – selv om det gamle fortsatt står godt. Skjønnhetsindustrien er blant de sterkeste økonomiske kreftene i vår tid, og anoreksi er den tredje største dødsårsaken blant unge kvinner i Europa. Noen få blir rike mens vi tapper naturen for fellesverdier som ingen og alle eier; og vi blir ikke engang lykkeligere av det. Det er helt andre ting som gir oss glede.

Vi arver ikke jorden av våre foreldre – vi låner den av våre barn, og hver ting vi kjøper bidrar til å øke presset mot økosystemene de skal overta. En norsk sjuåring har 600 leker. De har mer bruk for at vi beskytter deres fremtid.